En gang i en avsidesliggende hule, levde tre fanger lenket til en vegg. De hadde aldri sett noe annet enn skyggene som danset på veggen foran dem. Disse skyggene var deres virkelighet, deres sannhet.
En dag ble en av fangene, la oss kalle ham Erik, løslatt av en mystisk skikkelse. Erik ble ført ut av hulen og oppdaget en verden full av farger, lys og liv. Han var i sjokk, men også fylt med undring.
Erik tenkte på vennene sine i hulen og løp tilbake for å dele sin nyoppdagede kunnskap. «Skyggene er ikke virkelige! Det finnes en annen verden der ute!» ropte han.
De andre fangene lo og ristet på hodet. «Du har blitt gal,» sa de. Men Erik kunne ikke glemme det han hadde sett. Han visste at han måtte hjelpe dem å se sannheten, koste hva det koste vil.
Så han begynte å grave en tunnel i håp om å bringe litt av det ekte lyset inn i hulen. Det tok tid og krefter, men til slutt klarte han det. Et stråle av sollys traff veggen, og for første gang så fangene noe annet enn skygger.
Noen var redde, men en etter en begynte de å stille spørsmål. Kanskje, bare kanskje, var det mer i livet enn de skyggene de hadde kjent hele livet.
Denne forkortede og forenklede historien er basert på Plato’s Cave Allegory, som du kan lese mer om her: https://en.wikipedia.org/wiki/Allegory_of_the_cave
En kommentar om “Lyset Utenfor Hulen”